Husk meg
Brukernavn
Passord

Einar Wilhelms

Bilde av Einar Wilhelms
Posisjon Angrep
Alder 83 år (02.08.1895 - 03.08.1978)
Fødested Fredrikstad
Nasjonalitet NO Norge

Biografi


I FFK 1916-25


Einar Wilhelms’ posisjon i FFK på starten 20-tallet kan ikke undervurderes. Hans prestasjoner under OL i Antwerpen i 1920 førte til at en rekke av Fredrikstaddistriktets fotballtalenter meldte overgang til FFK for å få spille sammen med ham. Dette var med å legge grunnlaget for FFKs første storhetstid.

De første beretninger om Einar Wilhelms finner vi hos løkkelaget Kicks. Kicks ble dannet på et loft på Cicignon, og var et av de ledende løkkelagene som holdt til på Phønixplassen, der Fredrikstad Bibliotek ligger i dag. Laget ble trent av FFKs første landslagsspiller Gustav Edén, og på laget fant man blant andre de senere FFK-spillerne Ingvald Johannessen og Heiman Johansen.

En av Kicks rivaler var Fremad som hadde blitt dannet i 1910. På Fremad fant man kjente navn som Harald Kilde, Fridtjof Resberg, Harald Olsen, Oscar Hansen og Birger Pettersen – alle personer som skulle sette sitt preg på Fredrikstadfotballen i lang tid fremover. I 1912 møttes lagene til kamp på Phønixplassen, en kamp Kicks vant 2-0. Året etter gikk Fremad samlet inn i FFK og ble klubbens B-lag.

Einar Wilhelms fulgte snart etter og meldte seg inn i byens største klubb. Kicks gikk etter hvert i oppløsning, og det ble bestemt at klubbens navn og drakter skulle overtas av en guttegjeng fra Seiersten. En av disse guttene var FFKs senere landslagsspiller Andreas Johansen. En dag troppet han opp hjemme hos Einar Wilhelms for å kjøpe drakten hans, som besto av blå-hvite firkantede lapper. 

- Hvor mye skal du ha for den?
, spurte Andreas.
- Tja, femti øre, mente Einar. 
- Ja, ja, la gå da
, sa Andreas, betalte, fikk drakten og sprang lykkelig hjem.

Ingen av dem ante på dette tidspunktet at de skulle komme til å spille sammen på både klubb-, krets- og landslag.

Wilhelms og Johansen var begge habile skøyteløpere. På Mørcheløkka, der Fredrikstad Stadion senere skulle bli bygget, ble det arrangert skøyteløp på vinteren. På resultatlistene kan man lese at Wilhelms 28.februar i 1915 ble nr. 4 på 1.500 meter på tiden 3.47.2, mens han året etter vant tre førstepremier. Andreas Johansen hevdet seg godt i klassen under 15 år.

Debuten for FFK fikk Einar Wilhelms trolig 21. mai 1916. Det er i hvert fall i referatene fra kretskampen mot Moss Wilhelms blir nevnt for første gang. FFK vant kampen 5-0, og pressen meldte at "Einar Wilhelms var yderst energisk og ivrig, og han spilte gjennomgående bra. Hva jeg har å innvende er at han er altfor ivrig, så han undertiden var der hvor han ikke skulle være. Med litt koldt vann i blodet vil han bli en førsterangs spiller".

Wilhelms ble snart et fast innslag på FFKs lag, og hans spill gjorde ham umåtelig populær. I jubileumsboken "FFK i 75 år":

"Einar Wilhelms hadde allerede fra sine Kicks-dager vært noe av en publikums-yndling. Og med sin spilleglede og driblekunst var hans popularitet stadig økende i FFK-drakta. I inspirerte øyeblikk kunne han utrette det rent utrolige."

I 1919 ble Wilhelms lånt ut til Oslos storlag Lyn som skulle spille en uttagningskamp til landslaget mot Sverige 29. juni 1919. Landslaget hadde så langt mer eller mindre vært reservert for spillere fra hovedstadsklubbene, og Wilhelms glimrende spill  gjorde at han fikk en plass på landslagets reservebenk.

Året etter var det derimot duket for Wilhelms’ store gjennombrudd. 13. juni 1920 fikk han sin landslagsdebut da Norge spilte 1-1 mot Danmark, men det som for alltid vil være hans store bragd er kampen mot England under OL i Antwerpen.

Før avreise til Belgia ble det holdt ekstraordinært styremøte for å hilse ham lykke til på turen. At Wilhelms var FFKs første olympiadeltager gjorde anledningen ekstra høytidelig.

England var storfavoritter da lagene braket sammen foran 10.000 tilskuere 29. august, men de norske spillerne la ned en kjempeinnsats og kjempet britene i senk. Best av alle var Einar Wilhelms. Han la opp til to mål og scoret det siste selv, og Norge vant sensasjonelt 3-1. Wilhelms ble skadet i 2. omgang, men ble likevel kåret til turneringens beste forward. Så godt skal Wilhelms' spill ha vært at han ble tilbudt kontrakt med en engelsk klubb, men han takket nei. Dette skal ha vært første gang en norsk spiller skal ha fått profftilbud fra utlandet.

Norges landslag før kampen mot England i OL 1920. Bak fra venstre: Michael Paulsen, Wilhelms, Adolph Wold, Gunnar Andersen, Asbjørn Halvorsen, Jeja Gundersen, Johnny Helgesen, Per Holm. Foran: Otto Aulie, Sigurd Wathne, Per Skou.

På grunn av magetrøbbel spilte han ikke de to neste kampene mot Tsjekkoslovakia og Italia, men ”helten fra Anwers” ble uansett behørig hyllet da han returnerte til hjembyen. Ved hjemkomsten ble han møtt av styret og hundrevis av begeistrede byborgere og "bortført til en bedre frokost på Duval".

12. september åpnet Arbeiderforeningen sine dører, og 1400 begeistrede tilskuere fikk se revykongen August Schønemann hylle Wilhelms med følgende nykomponerte sang:

England har jo lenge været verdens fotball-champion
dette liker ikke Jeja, han vil snu på hele greia.
Og gjennom bifallsstormen skjøt han to i Englands nett.
Men det tredje sikre mål, skjøt en annen lettvint sprett.
Jeja kjenner jo enhver
Men hvem er den gutten der?

Refreng:
:/: Det er Wilhelms, det er Wilhelms, det er Wilhelms Fredrikstad :/:

 

Til slutt kom hovedpersonen på scenen og fikk en laubærkrans over hodet, før han ble båret på gullstol ned på plassen sin. Jubelen var øredøvende.

Wilhelms prestasjon i OL førte til at spillere fra andre klubber i området søkte overgang til FFK. Å spille sammen med en slik legende var for mange en drøm. Den senere kjente senterhalfen Sverre Pettersen, og administratoren i rivalen Olymp, Louis Andersen, er bare to eksempler på spillere som meldte overgang til FFK.

Det ble kun to landskamper på Wilhelms i 1921, borte mot Sverige 18. september (Norge vant 3-0, Wilhelms scoret det siste målet) og borte mot Danmark 2. oktober (tap 1-3). Fridtjof Resberg hadde gått til Lyn og spilte sin første landskamp mot Sverige i Oslo 19.juni. Norge vant 3-1.

"Av målene gjorde Resberg fra Fredrikstad det ene. Wilhelms deltok ikke i kampen. Han var kun innkalt som reserve for alle tilfellers skyld."
    
Samme år ble FFKs nye gressbane innviet på Stadion. Lyn – som på denne tiden var hovedstadens suverent beste lag – var invitert som gjester. Hjemmelaget var levnet lite håp i kampen, men i øsende regnvær overrasket de alle ved å slå et stjernespekket Lyn-lag med 2-1. Einar Wilhelms var kampens ener.

"Anført av Einar Wilhelms, som for dagen var i en form og i et spillehumør, som Christiania-fotballpublikum neppe kan drømme om."
(P. Chr. Andersen, Aftenposten)

Norges landslag som slo Frankrike 2-0 på Parc Des Princes i Paris 28. oktober 1923. Bak fra venstre: Martin Johansen, Gunnar Andersen, Sverre Eika, Hugo Hofstad, Jacob Berner, Thaulow Goberg. Foran: Wilhelms, Bjarne Johnsen, Finn Berstad, Herbert Lunde. Einar Wilhelms scoret Norges andre mål etter fem minutter. Denne kampen var Wilhelms' nest siste landskamp.

Den første landskampen på Fredrikstad Stadion ble spilt 10. september 1922. Danmark var motstander, og kampen endte 3-3. Nok en gang markerte Wilhelms seg med et mål og en målgivende. Sin siste landskamp fikk han da han var med å tape 0-1 for Tyskland i Hamburg 4. november 1923.

Totalt ble det 13 landskamper på Einar Wilhelms, men de fleste er skjønt enige om at det hadde blitt langt flere om han hadde bodd i Oslo.

Laget fra 1925 som for første gang nådde kvartfinalen i NM.
Bak fra venstre: Emil Nilsen, Gøsta Jansson, Fridtjof Resberg,
Einar Wilhelms, Bjarne Eriksen. I midten: Andreas Johansen,
Sverre Pettersen, Olaf Dahlby. Foran: John Dahl Johansen,
Birger Madsen, Egil Brenna Lund. Foto: FFK

I 1925 spilte FFK og Sarpsborg det som ble kjent som "historiens råeste kretskamp". Kampen endte 1-1, men ble husket for alt annet enn resultatet. I følge pressen var det kun fire spillere som holdt seg noenlunde i skinnet: de to keeperne, SFKs "Brooklyn" og Einar Wilhelms. Det rapporteres derimot at Wilhelms var "som en terrier, sint så det formelig gnistret av ham" da han entret banen igjen etter en tackling.

Wilhelms var med å spille FFK frem til sin første NM-kvartfinale i 1925, men så takket han for seg. Men kun som spiller. Han ble med i klubbens styre samme år, og i årene rundt 1930 ledet han lagets junioravdeling.

Einar Wilhelms satt som FFKs formann i 1934 - mot sin vilje - og 1939.

FFKs styre i krigsåret 1940. Bak fra venstre: Lars Christiansen,
Einar Wilhelms, Foran: Kristian Andersen, Juhl Holmen, Andreas Johansen. Foto: FFK

Han var også en populær fotballreporter. Kvartfinalen mot Odd i 1930 ble spilt på nøytralt gress i Larvik, og FFK vant 3-2. For første gang ble en fotballkamp overført per radio til Arbeiderforeningen i Fredrikstad, med en oppglødd Einar Wilhelms som speaker. Han holdt hele den fullsatte salen på pinebenken fra først til sist. Det hele ble gjentatt til semifinalen mot Ørn, men her måtte FFK se seg slått 1-2.

NM-finalen i 1932 ble også overført til Arbeiderforeningen, og tradisjonen tro satt Einar Wilhelms bak mikrofonen. Huset var overfylt og hundrevis måtte stå på utsiden. Men det brydde nok de færreste seg om. FFK slo Ørn-Horten 6-1 og tok sitt første NM-gull. Stor stemning.

"Takk skal du ha Einar Wilhelms for ditt strålende temperamentsfulle referat fra kampen. Takk for at du nevnte de 6 - seks - målene 20 ganger, og at du for hvert mål gav oss en bekreftelse på at det var sandt! Takk for at du fikk oss til å være med i Drammen vi også!", skrev Yngvar Holbæk-Hansen i Fredriksstad Blad.

FFKs æresmedlemmer ved 60-års jubileet i 1963. Fra venstre:
Reidar Bergh, Andreas Johansen, P. Wichstrøm Nielsen, Einar
Wilhelms, Heimann Johansen, Sten Moe, Juhl Holmen. Foto: FFK

Wilhelms var utsendt journalist da FFK tapte en dramatisk 4. rundekamp mot Viking 2-3 etter ekstraomganger i Stavanger i 1933.

"Ja, nu er jeg saavidt kommet ned til hotellet, og kampen og kampens resultat har oppskaket mine nerver i saa høi grad at det er meget vanskelig å faa i stand et referat som jeg vil være fornøid med når jeg kommer til mig selv."

Einar Wilhelms ble utnevnt til en av FFKs to første æresmedlemmer under 45 års-jubileet i 1948.

Som spiller hadde Wilhelms ry på seg for å være en sann gentleman. Han var kjent som et driblefantom, og han kunne gjøre de utroligste ting med ballen. Han holdt rene show for tilskuerne med sine kropsfinter og farlige gjennombrudd. Andre hevdet at "den verste motspiller han hadde var hans egen smittende latter, ti det var ikke så helt sjelden at han måtte stoppe og le når han oppdaget sitt haleheng, eller han fikk et lite blikk av en motstanderens uforstående fjes da han hurtig som lynet, og med ballen i full kontroll strøk langs banen."

Einar Wilhelms og August Schønemann på
Arbeiderforeningens scene i 1920. Tegning av Sten Nilsen.

Birger Madsen minnet Einar Wilhelms slik i Rød-Hvit-Scorer’n jubileumsutgave i 1963:

"Etter en av de første kampene jeg spilte i FFK, da vi slo Dresdener Sportsverein, 2-1 på stadion, opplevde jeg mitt livs største øyeblikk inntil da, når Einar etter kampen sa til meg:
- Gratulerer du vordende landslagsekeeper.

For slik var han – og er fremdeles – en gutt blant gutter som alltid har et hyggelig ord klart til anerkjennelse og oppmuntring, alltid førstemann til å gratulere når det blir seier, eller førstemann til å få smilet til å lyse opp selv når det blir tap."

Til daglig jobbet Wilhelms i Fredriksstad Privatbank. Hans nevø Jacob Wilhelms spilte for FFK en liten periode og var med å tape NM-finalen i 1945.

Einar Wilhelms døde i 1978.

Einar Wilhelms’ meritter:

13 A-landskamper (1920-23)
5 landslagsmål
OL-deltager 1920

Les mer om Einar Wilhelms:
NFF
Wikipedia

Oppdatert: 11. juni 2009

Copyright © ffksupporter.net 2003-2012 | Kontakt oss på support@ffksupporter.net | Tips oss!

Ansvarlig redaktør: Øystein Holt, ffksupporter.net