Jeg klarer ikke helt å følge Asgeirs idé om en "fotballfaglig base". I mine øyne blir det ikke bare vagt, men også å begynne nøstingen i feil ende. (Uenighet til tross, jeg anerkjenner et konstruktivt innspill, og er slett ikke uenig i alt.) 

Eksempelet med Erlandsen kan illustrere det poenget. Jeg mener at det IKKE var feil å ansette Erlandsen på det tidspunkt man gjorde det. Der og da trengte FFK sårt en trener av hans kaliber, han var tilgjengelig og motivert for jobben. Og han leverte varen. Feilen FFK gjorde var å "sparke" ham igjen, til tross for at han reddet FFK fra nedrykk. Beslutningen å ikke forlenge med Erlandsen ble tatt for tidlig, før sesongen var ferdigspilt. 

Det er fint og flott med elegant fotball, men det er og blir en bonus. Det er resultater som ligger til grunn for alt annet. Det er litt som i skihopping, man får ikke 20 i stil hvis man lander langt oppe i bakken. Det viktigste er at man hopper langt. Gjør man det får man ganske automatisk høye stilkarakterer. Sånn er det bare. Også i fotball. Ligger FFK høyt på tabellen og slår RBK borte som hjemme så vil folk snakke om kampene, se kampene, og huske høydepunktene. Ligger FFK i tredje divisjon og taper ufortjent etter mye fint spill så vil knapt noen legge merke til det, eller snakke om det. 

Jeg tror den beste fotballfaglige base er å innprente spillerne at de alltid kjemper for å forsvare seg effektivt når motstander har ballen, og alltid kjemper for å score flere mål når man selv har ballen. Uansett hva resultattavlen sier. 

Mitt inntrykk av FFK er at de alt for ofte gir bort kamper mot slutten, (tilsynelatende) ved at spillerne synes å tro på at de kan ro i land en snau ledelse. Motsvarende inntrykk av RBK i storhetstiden under Eggen, ikke at de spilte mer underholdende eller stilfullt, men at de ofte syntes å orke litt mer, og kjempet litt mer, enn de fleste motstandere det siste kvarteret. Og avgjorde kampene der. Hadde Eggens RBK uavgjort etter 75 minutter, så vant de som regel. Lå de under etter 75 minutter så klarte de ofte uavgjort. Det ble poeng av det, seriemesterskap, europacup. Spillerne utviklet vinnerskaller, for de lærte å tro på at kamper alltid kunne vinnes. DET er en fotballfaglig base jeg tror på. 

Når laget først ligger høyt på tabellen i øverste serie, så får spillerne tror på seg selv, og så vi de desto oftere spille flott og elegant. Men hvis laget primært skal spille flott og elegant, så kommer de aldri oppover på tabellen, og så kan det være shit samme. Kynisme, tålmodighet, og utholdenhet, det leder til resultater. Og når resultatene kommer, da blir alt annet moro også. 

I tillegg tror jeg på å være litt ydmyk når man vinner, huske at man kanskje var litt heldig tross alt. Og når man taper, ikke se for sort på det. Man var kanskje litt uheldig den dag. Hell og uhell kommer og går, det skal man huske. I balnt taper man en kamp fordi dommeren gjorde en feil. Det må man tåle. I blant vinner man en kamp fordi dommeren gjorde en feil. I det lange løp utjevner sånne ting seg. En litt moden holdning til slike ting tror jeg hjelper godt i lengden. Litt sindighet kan FFK godt trenge. Og FFKS fans og publikum, som ofte mangler evne til tålmodighet, sindighet og mental utholdenhet, bør prøve å ikke rope ut sin misnøye alt for høyt, alt for ofte. Man kan gi klubben verdifull støtte fra tribunen, men man kan også ødelegge mye for klubben ved å legge for mye styrke i sneversynt, subjektiv misnøye. Å rope ut sin glede er godt, men å rope ut sine frustrasjoner er ikke å støtte klubben.