Som det framgår av brukernavnet mitt er jeg sarping. Jeg har fulgt norsk fotball ganske tett de siste 25 sesongene, og situasjonen for fotballen i Nedre Glomma har opptatt meg spesielt de siste 16-17 årene. Jeg husker tilbake til årtusenskiftet, hvor Sarpsborg-fotballen skulle samle seg om en ny samarbeidsklubb, og starte klatringen mot Norges-toppen. Det endte umiddelbart i dundrende fiasko, nedrykk og intern borgerkrig.

Samtidig ble sulteforede sarpinger vitne til at det i stedet var FFK som tok steget opp. Båret av en enorm entusiasme, både blant menigmann og i næringslivet, gikk klubben fra breddefotball til Eliteserien på to år. Og suksessen ville ingen ende ta. Laget etablerte seg i den øverste divisjonen, vant cupen, tok sølv i serien og åpnet nytt stadion som de fylte nesten hver gang. Utenfor Fredrikstad var FFK alles nummer-to-klubb, og budsjettene passerte 100 millioner

Tilbake til Sarpsborg. Med tid og stunder tok vi veien opp til nest øverste nivå, men veien ut av storebrors skygge virket umulig. Plasseringer på nedre halvdel, konstante navneendringer og tresifrede publikumstall på et breddeidrettsanlegg var hverdagen. Edruelige budsjetter på 15 millioner var nok til å sette klubben på alvorlige økonomiske prøvelser.

Men i november 2009 skjedde det utenkelige. Sarpsborg 08 og FFK møttes til kvalikkduell på Fredrikstad Stadion. Og lillebror, med mye gammelt FFK-vrakgods i stallen, seiret 2-0 og sendte FFK ned. Likevel, det er faktisk det som har skjedd etter denne kampen som forundrer meg mest. I en enkeltkamp kan jo alt skje, og de fleste regnet vel med at dette var en enkelthendelse og at situasjonen igjen ville normalisere seg.

Nå skriver vi mai 2017. Sarpsborg 08 er et topplag i Eliteserien, og puster Brann og RBK i nakken. Vi spiller på øverste nivå for femte år på rad, og har også spilt vår første cupfinale. Vi omsetter stort sett for over 50 millioner kroner, og har en solid egenkapital på over 10 millioner i bakhånd. Sarpsborg Stadion er fortsatt ingen arkitektonisk perle, men etter etappevise utbygginger nærmer den seg et anstendig eliteserienivå. I år lukter vi på publikumssnitt på oppunder 5000, og om vi ikke har blitt alle andres nummer-to-klubb, blir vi i riksmediene stadig framhevet som et mønsterbruk til etterfølgelse.

I Fredrikstad er situasjonen en helt annen. 08 og FFK byttet plass i divisjonssystemet etter 2012-sesongen, og således har FFK spilt like lenge på nivå to som 08 på nivå èn. Klubben klarte i 2014 å knipe en sjetteplass, men har de øvrige sesongene kavet på nedre halvdel. Ja, de siste to årene har sågar klubben stått med begge beina i nedrykksstriden. Alt tyder på at man fortsetter i samme spor i år, all den tid sesongstarten i 2017 er den verste i klubbens historie. Tilskuertallene har sunket med 75 %, og nå ser det faktisk ut til at 08 også trekker flere publikummere enn FFK. Klubben framstår på mange måter som en parodi, og spiser trenere på en måte norsk fotball knapt har sett tidligere. Hvert år starter man et nytt prosjekt, med nye koster både på benken og på banen. Entusiasmen er borte, og nå er det FFK som sliter med å få endene til å møtes, selv om budsjettene er godt over halvert siden glansdagene.

Hvorfor skriver jeg dette? For å gni det inn? For å hovere? Nei, faktisk ikke. Går man to-tre år tilbake i tid, hadde jeg nok vært der. Nå er jeg faktisk mer oppgitt, på grensen til irritert, over tilstanden til FFK. Jeg ønsker rett og slett å gi dere noen friske perspektiver utenifra:

Skjønner dere hvor dere er? Skjønner dere at dere er en bånnkubb i OBOS? Ikke i en enkeltsesong, det kan skje alle, men år etter år etter år. Skjønner dere at måten dere driver fotballklubb på gjør dere til latter over hele fotball-Norge? Det jeg leser her inne er faktisk noe av det mer fornuftige som blir ytret av mennesker som følger FFK, men summen av det som blir presentert ellers, i media og offisielt fra klubben, vitner om en mangel på selvinnsikt som er skremmende. Jeg skal gi en del eksempler.

Geir Bakken, tidligere daglig leder i FFK, gikk for to år siden ut og proklamerte at det bare var et tidsspørsmål før FFK var forbi 08. Han satt sågar i studio sammen med 08s styreleder og hoverte, blant annet tegnet han opp et pokalskap som viste hvor få pokaler 08 hadde. Bakgrunnen for diskusjonen var en overgangstvist mellom de to klubbene, hvor Bakken virket rimelig overbevist om at 08 hadde gått ut over sine fullmakter. For øvrig en sak 08 vant på alle punktet hos forbundet (som vi har gjort hver gang en sak havner der).

Joacim Jonsson, byens fotballekspert, har som regel gått høyt ut hvert eneste år og proklamert at i år er året. Nå rykker FFK opp!

Før denne sesongen hentet FFK Dinko Trebotic. En spiller som utvilsomt har kvaliteter, men med en CV som framstod ganske nomadisk. Likevel kliner Fredrikstad Blad til med følgende overskrift: «Han er haien som kommer til å herje i sølepytten OBOS». Så langt har Tribotic framstått tung, og ikke engang selvskreven i elleveren.

FBs podcast: Ja, jeg vet at det er et uhøytidelig program, med glimt i øyet. Likevel, Kristian Bolstad sitter på ramme og alvor og er totalt uforstående til hvorfor FFK ikke er favoritter borte mot formlaget Ull-Kisa. Erik Pedersen uttaler seg som om det finnes en slags fotballgud som har lagt FFK for hat, og bestemt at alt skal gå imot laget. Ja, jeg vet at FFK var uheldige et par kamper, men det er alle lag. 08 ble også snytt for en klar straffe borte mot LSK 16. mai, men det blir ikke et fokus når man uansett har kvalitet nok til å avgjøre kampene. Christian Brevik sier at nedrykk er så usannsynlig at man ikke engang bør diskutere det. Bare for ordens skyld, skulle for eksempel helgens kamp mot Arendal ende med poengdeling, trenger FFK 6-7-7 på siste tyve kampene for å oppnå tretti poeng.

Prikken over i’ en er vel at det sist uke ble publisert et leserinnlegg hvor man spør seg hvorfor FFK ikke henter Kjetil Rekdal? (!) Også her inne klages det over at ambisjonene til FFK er for defensive. Selvfølgelig skal man rykke opp!

HALLO! Våkn opp folkens! Reality-check! Alt FFK bygde opp på 2000-tallet er borte. Pengene er borte, entusiasmen er borte, spillerne er borte og kompetansen er borte. Det eneste som står igjen er et tomt stadion. Dere er tilbake til 90-tallet, og dere kommer ikke tilbake til Eliteserien bare fordi dere er FFK. Det er det tydeligvis mange som tror, jamfør  Geir Bakken og podcasten: «Vi vet jo at det snur, FFK kommer tilbake igjen». Dere, av alle, burde vel ha lært. Da dere rykket ned i 1984, tok det 20 år før dere var tilbake. Nå rykket dere sist ned i 2012, og vil tidligst, men lite sannsynlig, spille i Eliteserien i 2019. Altså minst syv år, trolig mer. Neste år har faktisk 08 spilt like lenge sammenhengende i ES som FFK gjorde på 2000-tallet, og dere har allerede vært lengre på nivå to enn oss. Det er altså ingen naturlov som tilsier at FFK hører hjemme på øverste nivå. FFK har vært åtte sesonger i ES de siste 33 (!) årene.

Dere må starte helt på nytt. Og hvordan gjør dere det? Det dreier seg om hardt arbeid, og ikke om snarveier, slik dere hele tiden forsøker nå. En ting er trenerbyttene, de har vært behørig kommentert. Like ille er jo den enorme utskiftningen av spillere. Og jeg aner at til grunn for alle de byttene, ligger det en tanke: I år treffer vi, nå finner vi treneren med stor T spillerne med stor S. Den treneren og de spillerne finnes ikke, i alle fall ikke på den hylla FFK leter. Det finnes ingen annen mulighet enn å skape et lag, hvor god treningskultur, et tydelig spillmønster og komplentære og relasjonelle ferdigheter ligger til grunn. Det hjelper ikke å hente kroater, finner eller Malmø-rekrutter og tro at de skal ordne biffen på egenhånd. Igjen er det behov for realitetsorientering, og igjen henviser jeg til podcasten. Sist episode ble det uttalt at man ikke forstod hvordan FFK kunne tape for lag etter lag hvor man spiller for spiller var overlegen. Stemmer det egentlig? Hvor god oversikt har man egentlig over spillermaterialet til de andre klubbene. Ta bare en titt på Levangers ellevers sist: Nordberg, Astvald, Stene og Aas, alle spillere med ganske tung erfaring. Som et apropos kan jeg nevne at det forløperen til 08, Sparta Sarpsborg, egentlig rykket ned i 2007 (berget plassen fordi Raufoss mistet plassen), bestod av spillere som Are Tronseth, Bjørnar Johannessen, Makhtar Thioune og Martin Wiig, i tillegg til fremadstormende spillere som Joacim Heier, Joachim Thomassen, Joackim Jørgensen, Ole Heieren Hansen og Ole Jørgen Halvorsen.

Puuh! Dette går vel brått inn i historien som det lengste innlegget her inne noen gang. Avslutningsvis vil jeg bare forsøke å oppsummere og trekke ut noen konklusjoner. Jeg har forsøkt å tegne opp et historisk bakgrunnsbilde av hva som har skjedd med fotballen i Nedre Glomma siden årtusenskiftet, med spesielt fokus på maktskiftet som har skjedd det siste tiåret. Konklusjonen er enkel: Innse hvor dere er, nemlig tilbake på nittitallet. Start på nytt, og la hardt arbeid ligge til grunn, ikke håpløse snarveier. Og tilslutt, hvorfor gidder en sarping å bruke tid på dette? Fordi nå har det gått så langt at det ikke er moro lenger, og forhåpentligvis kan friske perspektiver utenifra kaste et litt nytt lys over situasjonen!