Opprinnelig postet av FlightOfTheRat

Opprinnelig postet av Erikk

Vi må jo desverre si at trener etter trener misslykkes i klubben, hvorfor er det slik?

Jeg skulle ønske jeg hadde fasiten på dette. Desverre har jeg bare mitt bud på et svar. Jeg tror det er fordi i FFK er suksess ikke godt nok. 

Senest i fjor bommet FFK igjen ved å sparke trener av feil grunn. Da Erlandsen overtok FFK var det lite som fungerte i klubben og det så sort ut. Hans jobb var å snu trenden og redde plassen i divisjonen. Det klarte han, men det var likevel ikke godt nok. Og hvorfor ikke? Fordi Erlandsen hadde hell og marginer på sin side. 

I FFK/Fredrikstad er det ikke godt nok. Man vil ikke ha en trener som har hellet på sin side. Han har ikke fortjent sin suksess.

Men det er klart, hva betyr hell og marginer i idrettens verden? Hardt slit, oppofrende innsats og uklanderlig opptreden, og aldri skal man ha mer suksess enn man har gjort seg fortjent til. Det skal det handle om. Ikke å være heldig! 

Så nå har FFK en trener som i mine øyne er, mer eller mindre, like kompetent og erfaren som Erlandsen, og burde ha like gode muligheter til å lykkes. Og enn så lenge er det intet som tyder på at den nye trener har hell og marginer på sin side, i alle fall ikke i FFK. Så hva klager folk egentlig over?  Var det ikke dette man ønsket seg?

Hvis ikke, hvorfor forlenget man da ikke med Erlandsen? Hvorfor var det ikke godt nok at han leverte varen? 

 

Jeg ønsker Halvorsen fortsatt lykke til med FFK, og håper klubben omkring ham tillater ham å gjøre det som trengs for å lykkes. Hvis den helt smale sti ikke fører frem, så finn en annen vei som gjør det. Eventuelt må man akseptere at man havner der hvor den smaleste sti fører hen. Og det er, desverre, ikke nødvendigvis til toppen av norsk fotball.

Forøvrig tror jeg at det som fremstår som hell først og fremst er noe man gjør seg fortjent til, ikke noe som bare kommer av seg selv.