Det er selvsagt skuffende at det skjer igjen, men det har jo skjedd nesten hver gang vi har tatt ledelsen i år. Helt siden vi rotet bort seieren mot Levanger i tredje serierunde.

Det rare er at i den kampen hadde vi alle tiders sjanser til å gjøre 3-0. Stolpeskudd, snytt for straffe ... spillerne burde ha klart å riste av seg det poengtapet som uflaks. I stedet virket det som akkurat den kampen skapte en nervøsitet som har ridd oss som en mare i kamp etter kamp.

Vi har spilt uavgjort i 9 av hjemmekampene i år. 9 av 15! Vi har bare vunnet fire. Og av de vi har spilt uavgjort, har vi scoret først i mange.

Det som er ille, er at svært få ganger har FFK klart å bruke en ledelse som inspirasjon til å prøve å kjøre over motstanderen. I stedet har vi blitt passive, avventende, og frykten for å feile har blitt selvoppfyllende. Det var sånn under Wibe Lund og det har vært sånn under Erlandsen.

Det disse gutta hadde trengt hadde vært en trener som kunne få dem til å se muligheter til å lykkes, ikke å bare se mulighetene til å feile. En som salige Eggen jr. - en mann som kombinerte fotballkunnskap med ekte entusiasme. Gode skaper, som jeg savner den mannen. Begynner nesten å grine her jeg sitter.

---------------------------

Journalist: "Gordon, can we have a quick word please?"

Gordon Strachan: "Velocity"