Dette ser ikke bra ut, vi ser slagne ut, det som er skremmende er at det ser ikke ut til å plage spillerne noe særlig. Jeg hører de sier at de må brette opp erma, blø for drakta etc, men det vises ikke i kroppspråket og handlingene på banen. Vi er totalt blottet for fighting spirit og et sterkt ønske om å vinne, det gutta viser på banen fremstår for meg som uinspirerende, uengasjerende og provoserende likeglade! Vi er ganske gode i banespillet, men det blir stusselig og småpent, det betyr ikke en dritt. Etter kampen sier igjen Tarik, vi er for gode til å rykke ned!! Hva skal til for at gutta skal våkne opp og forstå hva som kreves av dem for å lykkes? Vi må gå i krigen som en enhet for å seire, vi er ikke bedre enn hva vi presterer som lag, spiller ingen rolle hvor gode spillerne er hver for seg, som lag er vi for øyeblikket stusselige! Hva kan vi gjøre med det? Spørs om ikke tida er inne for å ta noen grep nå, ikke i full panikk som når vi ansatte Nordlie, men noe må gjøres enten på trenersida eller mentalt hos spillerne om vi skal bli et vinnerlag igjen.

---------------------------

Lenge leve "hjørnet"!