Opprinnelig postet av keiko99

ingen kan leve evig, men vi mistet her ei dame som virkelig sa i fra og kjempet for så mye.. blant annet homofili saker.. vi kunne nevnet masse.. hvil i fred diva Wenche... du vil bli savnet.

Jeg fikk en gang gleden av å møte Wenche Foss. For noen år siden jobbet jeg som vakt i publikumsmottaket på Nationalteatret, og en aften kom jeg nærmest uforvarende over divaen og en hærskare av våpendragere da jeg var ute på den avsluttende vaktrunden bak i kulissene. Jeg kan bare bekrefte at Wenche Foss også på nært hold var et fantastisk menneske å møte. Våpendragerne hennes la meg straks for hat da jeg uten videre snakket direkte til divaen. Slikt gjør man visst ikke. Men alt jeg sa var at jeg gratulerte med aftenens suksessfulle forestilling, og at publikum virket strålende tilfreds på vei ut. Det likte hun visst å høre. Jeg husker jeg tenkte at selv fjorten lag med fastgrodd sminke ikke kunne dekke det ektefølte i et av de varmeste smil jeg noengang har fått. Og det av en tross alt helt fremmed person. Det ble et kort møte, men som den fantastiske skuespiller hun var klarte hun et øyeblikk å gi meg følelsen av at hele hennes trygghet lå i mine hender, da jeg ble bedt om å følge henne med lommelykt gjennom mørket, bak sceneteppet til hennes private garderobe - og hun lot som om hun var ved å snuble på et tidspunkt. Da fant hun en trygg arm å støtte seg på, og vel framme ved garderoben overøste hun meg med varme takksigelser for den trygge ferden gjennom mørket. Jeg pleier ikke å legge så mye i å møte kjendiser, men det der var nok en av mine mest minnerike dager på jobb noensinne. Det hører med som en fotnote til historien at Wenche Foss var den absolutt eneste som hadde sin egen personlige garderobe på Nationalteatret. Der inne luktet det alltid godt.