Som vanlig dominerer vi banespillet i perioder. Sjøl i første omgang går det minutter uten at BG har ball. 

Så banespillet er fint, det. Det er når vi kommer til neste siste og siste ball vi har store problemer, og det har etter mitt skjønn å gjøre med et kollektivt tap av aggresivitet.

Problemet i nest siste og siste ball er at det er den delen av spilet som stiller størst krav til bevegelse uten ball, og det er derfor ikke rart at vi ser problemer nettopp i den gården.

En trener kan ikke gå ut der og ta løpa for guttane, det må døm gjøre sjøl. Og når det ikke skjer, hva skal en trener gjøre da hvis man er kommet ut i annen omgang og ikke har ei pause og sette skapet på plass i?

Dette er et kollektivt ansvar, og derigjennom et kollektivt problem. Selvfølgelig er det TFA sitt ansvar, men det er like selvfølgelig at det kan være fryktelig vanskelig å snu sånt fra benken. Jeg har sjøl vært trener i lagsporter, og det aller vanskeligste er å snu et kollektiv problem.

Guttane må bare gjenoppdage at man må løpe hverandre gode, bevege seg masse uten ball, og signalisere klart at man går.

Det var dette som fungerte bra i en liten periode, men nå har vi falt tilbake til gamle synder...