Å sparke Aune. Hvem skal da ta over, Jocke? Foreslår evt. Grønhagen får sparken FØRST, så kan man begynner og se på jobben Aune har gjort.

Er det noen som vet når vi sist spillte med samme 11'er to kamper på rad egentlig? Ang. trenerspørsmålet etterlyser jeg litt mer planlegging. Hvilken formasjon spiller vi egentlig? Hva er den ønskelige første 11'ern? Hva er planen for neste år? Hvordan skal vi spille da? Hvis Grønhagen ikke kommer tilbake, skal Aune være hovedtrener til neste år? Eller ønsker klubben en ny trener? Tar ledelsen noe selvkritikk for dette året? Får vi samme ledelse neste år?

Hvem som har sagt følgende er rimelig irrelevant og ønsker ikke at den diskusjonen kommer opp, men jeg synes at dette er noe klubben bør tenke over.

Opprinnelig postet av ""

Faktum er at allerede under Hareides siste haltende periode, burde NFF ha startet søken etter hans erstatter. Og når den utgående sjefen til overmål informerte forbundet i god tid foran de neste kvalikrundene, er det uakseptabelt at man lander på en kandidat hvis fotballfilosofi de fleste tenkende individer har gjort alt for å distansere seg fra de siste ti årene. Men den største skandalen er imidlertid ikke at man landet på Drillo, man at den nye sjefen skulle vært på plass umiddelbart etter at Hareide takket for seg.

Jeg har tidligere forkynnet: vinneren er den med flest alternativer. Uansett om du har Fergie, Jose Mourinho, Erik Hamrén eller Fabio Capello som trener, er det ditt ansvar som leder å være forberedt i tilfelle din mann overpresterer og blir fisket av andre, eller ikke leverer og man må skilles til felles beste. Og å være forberedt betyr kontinuerlig oversikt og analyse av trenermarkedet i inn og utland.

Like det eller ei, faktum er at fotballtrenere er "forbruksvarer". Gjennomsnittslivet til en europeisk toppligatrener er cirka 14 måneder. Riktig eller galt, trenerstreifingen er en realitet man må forholde seg til. Derfor er det også et krav at man fører interne lister med passende kandidater, komplett med profilanalyse, slik at man er 100% forberedt når den praktisk talt uunngåelige skilsmissen forekommer.

Dessverre behandler altfor mange forbund (og klubber) den store beslutningen fremfor noen, nemlig trenerspørsmålet, med nesten hasardiøs tilnærming. Argumentasjonen man ofte hører er "han gjorde en god jobb der", uten at man i det hele tatt har tatt seg bryet om å se kandidaten på feltet eller samle dyptpløyende informasjon om vedkommende lang tid i forkant. Eller, enda viktigere, at treneren passer gruppa han skal lede. "Han gjorde en god jobb" er ikke godt nok.