Opprinnelig postet av Holters

Hva er det du argumenter for egentlig, Flight?

At spillere skal få ubegrenset lønn? Nøyaktig den lønna de krever uansett hva den er, og hvilken økonomi klubbene har?

Tror du virkelig ikke klubbene selv vurderer om det å signere en spiller X til lønn Y vil gi en sportslig avkastning Z som er stor nok, eller større enn, for å dekke totalkostnadene klubbene har ved summen av nevnte X og Y? Det tross alt nettopp det ledelsen i fotballklubber driver med.

Forstår virkelig ikke hva du ønsker å fremme, selv om jeg legger beste godvilje til. For meg, som økonom, så lever du i en fantasiverden når du klarer å lire av deg det ene merkelige innlegget etter det andre i det siste.

Poenget er vel at vi i fotball bør ha de samme mekanismer for lønnsforhandlinger som ellers i yrkeslivet. Flight mener ikke at spillere når som helst skal kunne reforhandle lønna si, nei, snarere tvert imot.

Jeg tipper han mener at dette bør foregå etter konkrete regler, tidspunkter, detaljer og metoder. Som i yrkeslivet forøvrig. Man har kriterier for hva som utløser lønnsforhandlinger, hvilke kriterier som legges til grunn i selve forhandlingen osv.

At Kasey går ut i pressen og forteller om hvor dårlig lønn han har vil under normale omstendigheter være et kraftig protokollbrudd, fordi han da går utenom den vanlige prosessen rundt dette med lønnsforhandlinger.

Sånn som det er nå er spillere bundet av en kontrakt. Denne kontrakten kan tilfeldigvis gi et riktig økonomisk bilde av en spillers sportslige betydning, men som oftest vil den ikke over tid gi noe riktig bilde av en spillers prestasjon. Spillere utvikler seg over tid, og dette burde bety at lønnsbetingelser burde kunne justeres innafor kontraktsperioden. Spesielt i lys av at kontrakter kan være lange.

Jeg tror vi ville får mer rettferdig lønnspolitikk, mer forutsigbar lønnspolitikk, og ikke minst en lønnspolitikk som inspirerer de ansatte til større innsats for bedriften de jobber i.

Eksempelvis burde man ha to runder i året på dette med lønn; Mulighet for reforhandling av lønn etter endt sesong (Felles prestasjon og resultat må inngå som tungt kriterium i den forhandlingen) for å premiere felles ansvar for bedriften. Videre kan man se for seg at sommerferiepausen også kan brukes til lønnsforhandling, men da med vinkling mot en personlig prestasjonsanalyse, typisk at en spiller viser seg å være svært verdifull sportslig i løpet av sesongens første halvdel.

På den måten vil man da ha to gulrøtter i året, og vil kunne drive lønnspolitikk med en retning og mening.

Svake prestasjoner vil da som oftest bety at spillere ikke vil kunne påberope seg forhandlingsrett. Liten pott til lønn vil være en annen svært begrensende faktor for lønnsutvikling. Overraskende sterke prestasjoner vil ditto kunne gi sterke kort for spillerene, spesielt de som har spilt mye og positivt bidratt til de sterke prestasjonene.

Et problem er at man aldri går ned i lønn i lønnsforhandling, man går bare opp. Man kan kanskje se for seg at spillere i en karriære i FFK da vil få en forutsigbar og gunstig lønnsutvikling, men det er under gitte økonomiske forhold ikke mulig at alle spillere går opp i lønn hele tida. Men, det er mulig å håndtere dette ved å gå fra en kontraktsform til en annen: En spiller kan ikke gå ned i lønn som sådan, men han kan gå fra en fastlønnskontrakt til en prestasjonslønnskontrakt, også innafor kontraktsperioden, hvis begge parter er enig i det. I trange tider er det naturlig at lønn vris mot prestasjon, og jeg tror mange spillere vil være med på nye prestasjonslønnsordninger. Eksempelvis vil fellesprestasjon inngå sånn at det også ligger et økonomisk incitament for å yte for sidemannen. Individuell prestasjon vil inngå (basert på hvor mye en spiller, eksempelvis), og fastlønn vil inngå. Dette er aspekter ved lønnsutvikling som det er mulig å bruke aktivt for at det i lønnssystemet skal ligge svært gode grunner til å gjøre de rette tinga.

Det vi i det minste MÅ bort fra er sånn mediesyting midt i sesongen. Det blir forstyrrende, oppleves som illojalt osv.