Tidenes merkeligste seriestart?

Det er tydelig at folk ikke har særlig store følelser i spill etter gårsdagens kamp. Det merker man på aktivitetsnivået her inne.

Jeg sitter med en mager "dagen derpå"-følelse, som best kan beskrives som mangel på følelse. Jeg har ingen sterke meninger i en eller annen retning. Jeg er verken skuffet eller overbegeistret, men alt i alt godt fornøyd med det ene poenget vi endte opp med.

Sett over ett synes jeg gårsdagens prestasjoner var bedre enn fryktet, men samtidig ikke godt nok til å slukke alle bekymringene fra treningskampene. Kampen gav ikke noe entydig svar på hvor gode vi egentlig er i år. Det var tross alt Glimt vi møtte, og de kjørte kampen i andre omgang.

Det var særlig tre spillere som pekte seg ut som en skuffelse i går kveld:

Fjorårets stjerneskudd Wallace var langt under pari. Helt grei på venstreback, men med uvanlig stor feilprosent i pasningspillet. På høyreback var han en katastrofe. Ellers synes jeg begge kantene var direkte svake. Levon Pachajyan utrettet absolutt ingenting, og Kvisvik var nesten like svak.

Det var ene og alene Éverton som skapte noe offensivt, men han er for nølende i avslutningsøyeblikkene. En utrolig god fotballspiller, men ingen god spiss per dags dato. Everton har muligen den beste teknikken jeg har sett hos en FFK-spiss noensinne. Helt enormt bra med ballen i beina, sinnssyk til å skjerme ballen, nydelig ned- og medtak, sterk i kroppen, bra hurtighet, osv. Egentlig ganske så komplett. Problemet hans er at han er en meget bra fotballspiller (sykt bra grunnferdigheter), men han er - per i dag - ikke en spesielt god spiss. Når det kommer til avslutninger så har en store svakheter, og jeg er usikker på hvor god oversikt han har over sine medspillere. Det blir for mange sololøp i kombinasjon med ineffektivitet. Dessverre. Likevel tror jeg vi hadde vært enda mer tannløse uten ham på banen. For uten Everton, så tror jeg ikke vi hadde klart å holde på eller få tak i ballen.

De to positive spillerne, sett ut ifra forventingene, var Kasey Wehrman og Agim Shabani.

Det har stormet rundt førstnevnte så det holder, men i går syntes jeg han hevet seg en del hakk. Ja, han spiller med stor risiko i spillet og hadde noen unødvendige balltap, men samtidig tør han å prøve offensivt. Han vinner baller, han setter fart, og han forsøker å spille opp medspillerne. I tillegg hadde han FFKs beste innleggsfot i går. Et innlegg endte med scoring. Et annet kunne fint at endt med 2-0 og Kvisvikscoring. Alt i alt syntes jeg Wehrman var mye bedre enn forventet.

Den samme rosen skal Agim Shabani ha. Jeg er usikker på om det er fordi Ludvigsen var hakket tregere enn forventet eller fordi Shabani rett og slett nøytraliserte ham. Uansett så skal Shabani ha ros for at han gikk tidlig i kroppen på Ludvigsen og gjorde en veldig god innsats som last minute-replacement på høyrebacken. Likevel skinner tempoproblemene tydelig igjennom. Armbruken var også fryktelig å se på. Dessverre tror Shabani mangler litt på for mange områder for å bli meget god TL-spiller, men som spilletype er han interessant. En såkalt spillende stopper.

"Honorable mentions" til Raio Piiroja. Enorm i hodespillet, som vanlig, men teknikk som en stokk. Holdt på å rote det til ved et par anlendinger. Pluss for festlig dribleraid langs venstrekanten. :)

---------------------------

Har du lest forumets retningslinjer?