Mitt beste FFK minne fra i år kommer fra utenfor banen. Det hører med til historien at jeg har en kjæreste som bor i Danmark og ikke bryr seg spesielt mye om fotball. Men når hun er i Fredrikstad på kampdager og ser alle FFK vimplene som farger hele distriktet, så forstår hun at fotball er noe veldig spesielt og positivt her i byen. En ting er nå spillet i seg selv, men stemningen rundt har hun ikke sett maken til. Under hjemmekampen mot Viking hadde vi ikke anledning til å gå på stadion, men vi var i byen og hørte brølet fra stadion da Kvisvik scoret på frispark. Det låt mildt sagt massivt!

Det å kunne vise fram hjembyen sin på en sånn måte er helt fantastisk. Så takk til FFK, min aller viktigste grunn til å være littegrann stolt av Fredrikstad.