Øyeblikkene er mange, men for meg blir det egentlig kampene hvor FFK nådde milepæler som er høydepunktene mine:

1. FFK - LSK 4-0: Var storfavoritt mot et lag vi aldri hadde slått, spiller en førsteomgang med chamagnefotball hvor scoringene var smellet i korken. Fantastisk herlig å vinne mot det laget der.

2. Tromsø - FFK 0-1: Enda en milepæl. Ikke bare første trepoenger, men første poeng der oppe i Tippeligaen. Og vel første seier på kunstgress. Da begynte noen få tanker i hodet å tenke at dette faktisk kan bli noe stort.

3. LSK - FFK: 1-2: Inn i løvens hule og ut igjen med tre poeng og sure LSK-spillere. Det kunne faktisk ikke vært bedre den kvelden, og hjemturen hjem ble egentlig bare et digert smil!

Seieren mot Molde borte, samt festfotballen mot Aalesund kommer likeså. Men det største minnet kommer på søndag, selv om vi skulle tape 4-0, så vil det være det største minnet fra sesongen vil jeg tro. Håper festen blir like bra etterpå, men gleden kommer kanskje allikevel ikke opp mot cupgullet. Det var så spontant og plutselig, og festen i byen etterpå var ubeskrivelig. Nå har vet vi allerede at sølvet er sikret, så spontaniteten er borte, men prestasjonen er jo større å ta sølv i serien enn gull i cupen. Så jeg satser på en like uforglemmelig aften!

Og en finfin ekstrabonus etter den sportslige suksessen er jo at det har blitt helt tyst fra enkelte fra "stoltheten" en stykke lengre nord. Skal si håningen av FFK fikk en brå slutt på Kråkevingen. Siste kapittel om FFK er tydeligvis skrevet på Kråkeboka.