Verken Wehrman eller Gashi hadde kommet til FFK hvis det ikke var for Morgan Andersen.

Det ville ikke en gang ha vært noen i FFK som hadde tenkt tanken at noen av disse storspillerne kunne vært interessert i å komme til FFK hvis ikke det hadde vært for MA.

Det er en grunn til at Høili er såpass svak for MA. MA var i stand til å tenke stort, han hadde store perspektiver, og hadde tonnevis med freidighet - vilket er en helt nødvendig egenskap for å kunne lykkes med noe stort.

Jeg vil i alle fall legge alt jeg har lest og lært og erfart gjennom sålangt 35 år i å si at det er nettopp evne til å tenke stort som er den viktigste og vanskeligste egenskapen. Å tenke snusfornuftig og kortsiktig, det kan de fleste klare. Drømme om stor suksess kan også alle gjøre. Men det å faktisk våge å tenke store tanker, og å omsette disse tankene i praksis, det er det relativt få blant oss som klarer. Det krever noe helt spesielt som slett ikke alle har - selv om mange kan tenke i ettertid at det der ser da ikke så vanskelig ut, det kunne vel jeg gjort også. Colombi egg, ikke sant?

De fleste av oss gir etter for frykten for å mislykkes. Det tar seg ekstra dårlig ut å mislykkes hvis man sikter høyt. "Hva var det du trodde du skulle klare, liksom?" "Hvem er det du tror du er?" osv. Tenker man stort, og snakker høyt om det, så skiller man seg ut. Da blir man sårbar, og det kvier de fleste seg for. Da er det tryggere å ikke stikke hodet fram, og holde seg til det kjente og oversiktlige. Da risikerer man ikke så mye, rent personlig.

MA betaler prisen for å stikke hodet fram, ingen tvil om det. Det har jeg skjønt at MA har gjort siden han var liten. Alltid stukket hodet fram, og alltid betalt prisen for det. Men også har han nådd resultater som de fleste bare kan drømme om. Det er og blir sånne folk som trengs. Og det er ikke for mange av dem.  

---------------------------

Har man sagt a
har man sagt a.
- Jan Erik Vold