Opprinnelig postet av denialsander

Tromma er trist! Vi låter som de ufattelig slitsomme Glimt-tilskuerne vi hadde på besøk.... Og hva er det med FFK og moll, egentlig? Finnes det virkelig INGEN glade sanger?

Åjaåjaåjamei, jeg er veldig trist og lei, heia heia Eff Eff Kååå.

Sukk....

Tromma, ja.... Jeg sto veldig nærme tromma på søndag, og det som slår meg litt er følgende:

1) En trenger ikke å dunke løs på ei tromme for å spre lyden. Med litt mer staccato teknikk (at en lar klubba sprette opp fra skinnet) klinger tromma mye bedre, blir mer presis og vil funke atskillig bedre som "støtte" for PH

2) Tempo... For at en skal få til litt energi i sangene må sangene gå fortere. Spesielt  "Syng for Fredrikstad" (sjalalala osv). Hvis en skal hoppe i sangen må en ha riktig tempo, hvis ikke blir det ufattelig tungt og urytmisk å hoppe til. For langsomt tempo tar livet av energien. Det er bedre å gå litt raskt ut, og heller falle litt tilbake i tempo enn å starte altfor langsom... Her går det an å ta et sangmøte for å teste ut de beste tempoene, for så å bruke dem på kamp

3) Dobbeltslag... Dobbeltslag senker tempoet, spesielt når en spiller så sterkt. Dobbeltslag skal bare brukes når en fyrer opp tromma etter pause IMØ

4) Pauser, dynamikk... Tromma får mye større effekt når det veksles mer på bruken. La en sang gå i 2-3 minutter, begynn sterkt med tromme, kjør et par heftige runder med bare sang, deretter svakt både på tromma og sangen, og så skikkelig trøkk på begge til slutt

Jeg har forøvrig masse erfaring fra storband og jazzband, så det er mulig jeg skal slenge meg med på sangkvelder til høsten, for da flytter jeg til Gullbergsida!