Jeg syntes det låt utrolig bra på plankehaugen feltet på lørdag. Men jeg er ikke så dreven på PH feltet selv om jeg sang med til jeg ble hes. Men det er et punkt jeg er litt opptatt av.

Jeg sitter med en følelse at PH bare synger sangene etter hverandre uten inspirasjon til kampen. Om sanglederen står med ryggen til kampen ser han jo ikke hva som skjer og dermed kan sangene virke litt malplaserte. Dette har jeg tenkt på lenge. Har savnet litt av det spontane i kampene. Lørdag var dette bedre syns jeg. Man sang om spillerne som gjorde det bra osv. Også denne nye Fo-fo-fofana sangen som spontant dukket opp var jo skikkelig artig. For meg virket PH på lørdag noe av det beste JEG har hørt. OK, litt ute av takt osv. Men det var en herlig stemning.

Er det noe i det jeg påstår? Blir det litt for mye etter "sangboka" som man synger igjennom istedenfor å synge etter det som skjer i kampen?

Savner litt av de engelske cornerne hvor supporterne jubler og synger ballen inn i mål. Liker denne "Fredrikstad skårær mål" som synges under hjørnespark. Men det skulle vært enda mer trykk på cornerene. Syns PH blir bedre og bedre....