Som jeg sier, jeg ser ikke den klare forskjellen mellom "angrepsfotball" og "forsvarsfotball". Fotball handler om begge deler. Man må kunne forsvare seg, og man må kunne angripe. Og vite når man skal hva. Jeg ser ikke dette som et enten eller. 

Drillo la stor vekt på å styrke forsvarspillet, men også at angrepspillet skulle forgå hurtig. Hva var det professoren regnet ut, at hver scoring i forball kommer etter gjennomsnittlig 1,7 pasninger? Drillo hadde ikke mange drible- og pasningsterke spillere på midtbanen, og satset derfor mer på langpasninger og hurtige overganger. Jeg oppfattet aldri dette som defensiv fotball, mer som effektiv fotball. Kynisk kanskje, men ikke kjedelig av den grunn.

Hva gjelder Eggen så mener jeg å huske at RBK ofte avgjorde kampene mot slutten, i siste kvarter. Hvilket understreker betydningen av god kondisjon. FFK har vel en lei tendens til å gi bort kampene mot slutten. Skyldes det  for dårlig kondisjon i laget? Mjelde skal ha øket treningsmengdene i FFK som noe av det første, og det syntes å hjelpe på trenden. Er det ellers noe jeg husker Eggens RBK for så må det være kvaliteten på forsvarsspillerne, i tillegg til lagets løpsstyrke.

Så mitt poeng er ikke at FFK skal spille noen form for rendyrket forsvarsfotball, ei heller at Drillo eller Eggen (eller Island) var eksempler på det.  

Jeg husker i farten ikke hvem, men noen sa relativt nylig at "når vi har ballen, er vi elleve mann i angrep. Når motstander har ballen er vi elleve mann i forsvar." Det oppsummerer godt mitt poeng.

Og hva gjelder Erlandsen så mener jeg bestemt at han selv understrekte at den oppgaven han hadde sin halve sesong i FFK krevde noe helt annet enn om han skulel trent laget gjennom en hel sesong, eller flere sesonger, og kunne jobbet mer langsiktig. Det FFK han overtok slapp inn mål i bøttevis, så selvsagt måtte han prøve å styrke forsvaret som det første han gjorde. Det hjalp jo også.