Biografi

I FFK 1976-1986, 1993-1994

1976 var et trist år i FFKs historie. Sesongen ble preget av intern uro og trenertrøbbel, og endte med nedrykk til 2. divisjon. Det eneste positive å ta med seg fra dette året var at juniorlaget vant NM. En av spillerne på laget var en langhåret 18-åring som åtte år senere skulle skyte seg inn i norsk fotballhistorie. Hans navn var Per Egil Ahlsen.

Per Egil Ahlsen er en av FFKs aller største profiler gjennom tidende. Kanskje ikke så rart. Han vokste opp bare et steinkast fra gamle Fredrikstad Stadion, og når han og kompisene på laget ”Pauler’n” fra Paul Holmsensvei ikke spilte løkkefotball, pleide lille Per Egil å sykle til Stadion for å se på sine helter, og spesielt favorittspilleren Jan Fuglset.

Ahlsen var altså med å vinne junior-NM i 1976. Ahlsen ble faktisk dobbelt Norgesmester dette året, siden han samtidig spilte for Stjernes juniorlag som også vant NM. I 1976 fikk han også sin A-lagsdebut for FFK da han kom inn i bortekampen mot Mjøndalen 27. mai. FFK tapte for øvrig kampen 1-3.

Norgesmestere junior 1976. Bak: Ole Petter Martinsen, Tom Christoffersen, Johhny Holberg, Terje Mathisen, Rune Jacobsen, Anders Arvesen. I midten: Jan Erik Audsen, Tormod Lindberg, Nils Brimsholm, Per Egil Ahlsen, Rino Nilsen. Foran: Thor Falleth, Steinar Bergli, Arne Kristiansen. Foto: FFK

Ahlsen bemerket seg ikke som noen spesielt talentfull fotballspiller i starten, men etter hvert la han seg i hardtrening, gikk ned ti kilo, og litt etter litt ble det klart at man her hadde å gjøre med et eksepsjonelt talent.

Det tok derimot tid før han ble fast på laget. Våren 1979 ble han ikke tatt ut til FFKs treningsleir i Belgia, og i ren frustrasjon meldte han overgang til Gressvik. FFK ville på sin side ikke gi ham dispensasjon fra overgangsreglementet, og siden dette førte til at han ville ha fått en 12 måneders karantene, returnerte han til FFK. Først på tampen av 1979-sesongen klarte han å spille seg til fast plass på A-laget.

Ahlsen hadde nå etablert seg på et jevnt høyt nivå, og i 1980 spilte han samtlige 22 seriekamper. I 1981 ble han lagets toppscorer sammen med Vidar Hansen med ni mål.

Per Egil Ahlsen hadde så langt spilt både midtbane og høyre og venstre back, men aldri funnet seg helt til rette. Da trener Tony Knapp plasserte ham i en fri rolle som libero i 1983, slo Ahlsen derimot ut i full blomst. 1983-sesongen skulle bli hans store gjennombrudd. Sin første landskamp av i alt 54 fikk Ahlsen mot Finland på Melløs 26. oktober samme år, en kamp Norge vant 4-2. Pressen betegnet ham som en av kampen store beholdninger.

Ahlsen (helt til høyre) og Jan Erik Audsen i treningskamp mot Ipswich i 1983. Kampen endte 1-1.
Foto: Geir A. Carlsson

I 1984 rykket FFK nok en gang ned fra 1. divisjon, og denne gang for å bli. Men året huskes også for at FFK tok sitt tiende NM-gull. Før den første av de to finalene mot Viking ble Ahlsen overrakt statuetten for ”Årets spiller i norsk fotball”, stemt fram av spillerne i de tre øverste divisjonene.

I første ekstraomgang, på stillingen 2-2, fikk FFK frispark midt på Vikings banehalvdel. De færreste ville tenke på å skyte derifra, men Per Egil Ahlsen tok fart og sendte ballen knallhardt i krysset bak en hjelpeløs Erik Thorstvedt. 

- Hvor langt var det, Drillo?! 100meter?!, utbrøt NRK-kommentator Knut Th. Gleditsch til sidekommentator Egil Olsen. 
- Producer, producer. Send bildene over hele fotball-Europa!, fortsatte Gleditsch i fistel.

Om skuddet kom fra 30 eller 35 meter diskuteres fortsatt. I 2002 kåret NRK ved Arne Scheie og Knut Nesbø scoringen til tidenes cupfinalemål.

Kampen endte til slutt 3-3, men i omkampen var FFK best og vant 3-2. Ahlsen satte inn FFKs 2-0-mål på straffe.

Han rakk alt, skrev Aftenposten under et bilde av Ahlsen som hjalp en Viking-spiller med krampe. I løpet av året hadde storspillet hans gjort at han hadde fått tilbud både fra Borussia Mönchengladbach og FC Nürnberg, men Per-Egil ble i FFK - enn så lenge.

Kaptein Ahlsen med "bøtta" i 1984. Foto: ukjent

Per Egil Ahlsen var med på det norske herrelandslaget som deltok  i sommer-OL i Los Angeles i 1984. Norge ble slått ut etter det innledende gruppespillet med en seier, en uavgjort og et tap. Ahlsen scoret Norges mål på straffe i 1-2-tapet for Frankrike i Boston 31. juli.

Ahlsen ble med FFK ned i 1985 og ble lagets toppscorer sammen med Steinar Bærøe Mathisen med ni mål. Det gikk rykter om at selveste Newcastle United var ute etter FFKs forsvarssjef, men Ahlsen valgte nok en gang å bli i hjembyen. En lyskeskade satte ham ham derimot på sidelinjen store deler av 1986-sesongen.

I 1987 var det dermed slutt for denne gang. Per Egil Ahlsen ga seg i FFK og dro til Brann hvor han samme år nok en gang ble kåret til Årets spiller i norsk fotball. Det samme ble han i 1989. I Bergen skulle Ahlsen gjøre stor suksess, så mye at Brann-fansen hyllet ham med egen sang og ”Takk for alt, Per Egil” skrevet på gressmatta da han spilte sin siste kamp for klubben i 1992.

Norges lag i 2-1-seieren over Italia på Ullevaal i 1991. Bak fra v. Rune Bratseth, Karl Petter Løken, Tore Andre Dahlum, Tore Pedersen, Lars Bohinen og Pål Lydersen. Foran fra v. Erik Thorstvedt, Jahn Ivar Jakobsen, Kåre Ingebrigtsen, Per Egil Ahlsen og Gøran Sørloth.Foto: ukjent

Ahlsen forsøkte seg også som utenlandsproff da han gikk på lån til tyske Fortuna Düsseldorf i 1991. Tysklandsoppholdet ble ingen suksess, og etter elleve kamper dro han tilbake til Bergen.

Til manges store glede vendte han tilbake til moderklubben etter sesongslutt i 1992. Forventningene var enorme, for FFK-skuta var virkelig ute å kjøre. Samme år hadde den gamle aristokraten rykket ned til 2. divisjon. Ahlsen skulle både spille for laget og dele treneransvaret med Frode Hansen.

Duoen slo fast at vår oppgave blir å få resultater på kort sikt. Dermed er opprykk det eneste som teller neste år. Dermed basta.
Det var lov å håpe at oppholdet i 2. divisjon skulle ble så kort som mulig.

Så langt derifra.

Ahlsen i Brann-drakt. Foto: Brann.no

Etter endt sesong 1993 trakk Frode Hansen seg som trener. Mange mente at Per Egil Ahlsen burde overta oppgaven alene, og 15. august ble det klart at han sluttet som spiller for å konsentrere seg om trenergjerningen. Men så ombestemte han seg, og 3. oktober ga han beskjed om at han ikke kom til å fortsette, hverken som trener eller spiller. Han oppga familie og manglende motivasjon som grunner for helomvendingen. Når han så vurderte å takke ja til et tilbud fra Moss var det mange som lurte på hva den gamle helten drev med. Lille julaften 1993 kom svaret alle håpet på. Ahlsen hadde skrevet under en treårskontrakt med FFK - som spiller.

Per-Egil gjorde sine saker bra gjennom 1994-sesongen, og scoret syv mål. Til manges overraskelse ble han så i januar 1995 sparket ut av spillerstallen av trener Lars Olof ”LO” Mattsson. Argumentet var at han ikke lenger holdt tilstrekkelig sportslig nivå. Helten fra ’84 følte seg urettferdig behandlet og mottok massiv støtte. Slik behandlet man da ikke en av sine egne legender. Klubbledelsen var derimot urokkelig, og dermed startet man sesongen 1995 uten Ahlsen i stallen.

- L.O Mattsson, Alf Gustavsen og Øystein Ogre tok beslutningen. De mente jeg ikke var god nok. Heldigvis fikk jeg mye sympati, slik at jeg kom meg gjennom den vanskelig tiden, fortalte Ahlsen senere til Demokraten.

Per Egil Ahlsen tilbake på Ullevaal Stadion i 1998 for å hente
gresstusten hvor han tok frispark-målet under cupfinalen
mellom FFK og Viking i 1984. Vi vet ikke helt hvorfor.
Foto: Geir A. Carlsson

Etter å ha gitt seg som aktiv, var Ahlsen trener for Østsiden i perioden 1996-97. I sitt første år som trener førte han ØIL opp i 2. divisjon.

Deretter fulgte en pause fra fotballen hvor han gikk over i en sivil jobb.

Før sesongen 2002 ansatte FFK Knut Torbjørn Eggen som hovedtrener. Noe av det første han gjorde var å hente inn Per Egil Ahlsen som hjelpetrener, et gledelig gjensyn for alle som mente at Ahlsen hadde blitt urettferdig behandlet syv år tidligere.

Under Eggen og Ahlsen opplevde FFK en vanvittig opptur med to opprykk på rad. Deretter sørget de for at laget klorte seg fast og etter hvert stabiliserte seg i Tippeligaen, før det hele kulminerte med FFKs 11. NM-tittel på Ullevål i november 2006.

Da Anders Grönhagen overtok i 2007 ble trenerteamet utvidet. Per Egil Ahlsen fikk ansvar for å trene spillerne individuelt og utvikle deres tekniske ferdigheter.

Med sine 54 landskamper er Per Egil Ahlsen FFK-spilleren med nest flest A-landslagskamper. Bare Roar ”Pontus” Johansen har flere med 61.

Per Egil Ahlsens meritter:

• 30 A-landskamper i FFK (1983-86)
• 24 A-landskamper i Fortuna Düsseldorf og Brann (1986-92)
• 2 landslagsmål i FFK, 1 i Brann
• OL-deltager 1984
• 2 U-landskamper i FFK (1983)
• 2 europacupkamper i FFK (1985)
• Norgesmester 1984
• Cupfinalist i Brann 1987, 88
• 2 cupfinalemål 1984
• Norgesmester junior 1976
• 1 mål i juniorfinale (1976)
• 92 eliteseriekamper i FFK (1976, 80-84)
• 120 eliteseriekamper i Brann (1987-92)
• 15 eliteseriemål i FFK (1980-82, 84)
• 5 eliteseriemål i Brann
• 91 kamper på nivå 2 i FFK (1977-79, 83, 85-86)
• 15 mål på nivå 2 i FFK (1977, 83, 85-86)
• 42 kamper på nivå 3 (1993-94)
• 12 mål på nivå 3 (1993-94)
• Årets spiller i Norge 1984, 87, 89

Les mer om Per Egil Ahlsen:
NFF
Sportskontoret
Wikipedia

Frisparket ingen i Fredrikstad glemmer:

Oppdatert: 1. mai 2009

Spillerstall 2024: Eliteserien