Biografi

I FFK 1978-82, 1986

Gressvikgutten Kai Erik Herlovsen utmerket seg tidlig som stort fotballtalent. Han var svært ambisiøs og treningsvillig. Herlovsen startet som spiss, men da han nådde junioralder flyttet treneren, FFKs gamle storspiller Erik Holmberg ham bakover på banen.

I 1978 ble junioren Kai Erik hentet opp i FFKs A-stall. Han fikk sin debut i cupkampen mot Rosenhoff 8. juni. Totalt spilte han 12 seriekamper dette året for et FFK-lag som kun kom på 2. plass i 2. divisjon og dermed ikke lyktes med målet om å rykke opp.

Stopperkometen var fast inventar på laget året etter. Han spilte samtlige 22 seriekamper, og ved sesongslutt sto FFK igjen som vinnere av 2. divisjon avdeling A. Etter tre år på nest høyeste nivå var Aristokraten endelig tilbake i det gode selskap. I 1979 fikk Herlovsen sin U-landslagsdebut hjemme mot Skottland. Det ble totalt 20 U-landskamper, den siste i 1986.

De neste årene fortsatte Herlovsen i samme stil. Han spilte stort sett rubb og stubb av FFKs kamper og utviklet seg stadig. I 1982 spilte han så godt at VG hadde nominerte ham til en av kandidatene i kåringen av årets stopper. Storspillet kunne derimot ikke hindre at FFK havnet på kvalikkplass. Laget vant kun en av to kamper mot Eik og Steinkjer og måtte dermed ta den tunge veien ned i 2. divisjon igjen.

Utenlandske klubber hadde etter hvert fått øynene opp for den talentfulle forsvarsspilleren. Borussia Mönchengladbachs manager Jupp Heynckes tok seg en tur til Fredrikstad stadion, likte det han så, og inviterte Herlovsen ned på en ukes prøvespill. Herlovsen imponerte og ble tilbudt kontrakt. Overgangssummen ble satt til en halv million kroner. Herlovsen ble dermed den første FFK-spiller som ble solgt direkte til en utenlandsk klubb.

Herlovsen i Borussia-drakt. Foto: ukjent

I starten slet Herlovsen med å finne seg til rette i tysk fotball. I tillegg gikk han mye skadet, men manageren mistet ikke troen på ham. Smått om sen begynte han å riste av seg flopp-stempelet, og fra og med høsten 1983 var han fast på Borussia-laget. Framgangen fortsatte, og snart ble Herlovsen rangert som en av de beste utlendingene i Bundesliga. På Borussias lag spilte også Lothar Matthäus og senere Stefan Effenberg.

Etter tre og et halvt år i Tyskland var den tidligere pølsemakeren for lengst etablert som en vel ansett spiller. Kontrakten hans var derimot ganske dårlig, og da den skulle reforhandles, havnet han i åpen krangel med klubbledelsen. Borussia ønsket å ha med nordmannen videre, men i stedet valgte å reise hjem til Fredrikstad i 1986. Etter mye frem og tilbake ble han frikjøpt fra kontraktren med den tyske klubben, og 26. mars ble Kai Erik spilleklar for FFK.

FFK spilte nå i 2. divisjon etter nedrykket i 1984. Herlovsen mistet store deler av vårsesongen på grunn av en meniskskade. Når han så ble spilleklar gikk det ikke lang tid før han innså at spill i norsk 2. divisjon var noe av et antiklimaks. Herlovsen svelget noen kameler og reiste tilbake til Mönchengladbach i november 1986.

Herlovsen overbeviste i sin retur til Bundesliga sesongen 1986/87 og bidro til at Borussia tok en sterk tredjeplass. Den neste sesongen ble først og fremst preget av skader. Tidlig i 1988 ble Herlovsen operert i menisken, og var satt ut av spill gjennom hele den påfølgende sommeren. På høsten var han en periode tilbake som en av de dominerende på laget, men betennelser i kneet medførte at så godt som hele vårsesongen ble spolert. Høsten 1989 ble han erklært idrettsinvalid, og ga opp karrieren på toppnivå. Deretter tok han over som trener for 5. divisjonslaget Tveter.

Kai Erik med datteren, landslagsspiller Isabell Herlovsen.

Herlovsen trente seg riktig nok tålmodig opp igjen, og forsøkte seg så vidt på fotballbanen høsten 1990. En tid var det snakk om et mer seriøst comeback på FFK, men det ble aldri realisert.

Keeper Roar Hagen gikk til Brann i 1991. Etter to måneder angret han seg og ville tilbake til FFK. Da hadde klubbet allerede signert Espen Strømme og Clas Guttulsrød. Hagen var det ikke plass til, og han forsvant til Kvik Halden. Kort tid etter gikk så Guttulsrud til Moss, og FFK ønsket å hente Roar Hagen tilbake. Det nektet han. Han ville "aldri mer spille i FFK".

En rekke personer kritiserte klubben for den uryddige behandligen, og en av de som gikk lengst var Kai Erik Herlovsen. Det hele toppet seg med at han meldte seg ut av FFK i protest etter å ha vært medlem i 20 år.

I 1993 var FFK-krisa fullendt. Laget hadde rykket ned til 2. divisjon og lå med brukket rygg. Kai Erik Herlovsen meldte seg inn igjen i klubben og tilbød sine tjenester som spiller. Dette sa klubben nei til. Kritikken han hadde kommet med to år i forveien hadde åpenbart vært tung å svelge. FFKs ledelse mente på sin side at det ikke var de tidligere uoverenstemmelsene som gjorde at de takket nei til Herlovsens tilbud. Det ble sendt ut en pressemelding hvor Sportsutvalgets Joar Dahle og Kjell Andreassen hevdet at skader over flere år hadde satt Herlovsen såpass tilbake at han ikke var i fysisk form til å forsvare en plass på laget. Avslaget førte til en voldsom diskusjon i byen, og de fleste hadde vanskelig for å forstå avgjørelsen. Herlovsen var ikke eldre enn 33 år, og mange mente at han fortsatt hadde mye å tilby FFK.

Landslagskjempen Kai Erik

Kai Erik Herlovsen spilte totalt 34 landskamper.
Her før kampen mot Bulgaria på Ullevål 6. september
1983. Foran fra venstre: Svein Grøndalen,
Herlovsen, Hallvar Thoresen, Erik Solér, Vidar
Davidsen og Anders Giske. Bak: Tom R. Jacobsen,
Terje Kojedal, Arne Dokken, landslagssjef Tor Røste
Fossen, Åge Hareide og Roger Albertsen.
Foto: Paul Owesen / NTB

Herlovsen debuterte som A-landslagsspiller 28. april 1982 da Norge spilte 1-1 mot Finland på Stavanger Stadion.

- Han åpnet nervøst, men spilte seg stort opp, mente landslagstrener Tor Røste Fossen. 

Året etter slo Herlovsen igjennom for alvor ved å spille flere glimrende landskamper. Han kom også med på OL-landslaget, og var med i sluttspillet i USA 1984 sammen med bl.a. Per Egil Ahlsen. Norge ble slått ut etter det innledende gruppespillet med en seier, en uavgjort og et tap.

I årene som fulgte var han et fast innslag på midtbanen for Norge. I 1986 gikk han som nevnt mye skadet, men året etter var han tilbake med flagget på brystet. Sin siste landskamp spilte han 2. november 1988 da Norge slo Kypros 3-0 borte. Deretter satte skadene ham utenfor for godt.

Herlovsen var en seriøs og disiplinert spiller, med et bredt register. I Tyskland vant han særlig ry som en solid markeringsspiller, stødig og påpasselig i det defensive arbeidet. Med sin intense stil og sugende taklinger kunne han også være til dels hardtspillende, han var fryktet av motstanderne. I begynnelsen av karrieren framstod han som noe treg, men ble mer temposterk under tiden i Tyskland. Dette førte til at han utviklet sitt offensive spill, og ble en effektiv bidragsyter til angrepsoppbyggingen.

Etter at han la opp som spiller har Herlovsen fungert som trener for en rekke Østfoldlag, bl.a. Råde IL. Høsten 1997 trente han FFK i en kort periode sammen med Tore Jan Solvang etter at Alf Gustavsen hadde blitt løst fra sin kontrakt. I 2003 fikk Herlovsen sparken som trener for Sarpsborg Fotballklubb. I dag er det Lisleby som nyter godt av hans trenergjerning.

Sammen med ni andre har den tidligere Borussia Mönchengladbach-spilleren kjøpt andeler i travhesten Kong-Svarten. Hesten debuterte på Momarken i 2000.

Kai Eriks storebror Freddy var også en habil fotballspiller. Han spilte seks seriekamper for FFKs A-lag i 1976, og året etter var han kaptein på ungdomslaget som ble uoffisielle norgesmestere. Kai Eriks datter, Isabell, er en toneangivende spiller for det norske damelandslaget.

Kai Erik Herlovsens meritter:
6 A-landskamper (1982, 86) i FFK; 29 i Borussia Mönchengladbach (1983-85, 87-88)
OL-deltager 1984
20 U-landskamper i FFK (1979-81, 86)
65 eliteseriekamper i FFK (1980-1982)
3 eliteseriemål i FFK (1980, 82)
53 kamper på nivå 2 i FFK (1978-79, 86)
7 mål på nivå 2 (1978-79, 86)

Les mer om Kai Erik Herlovsen:
NFF
Sportskontoret
Wikipedia

Oppdatert: 9. juni 2009

Spillerstall 2024: Eliteserien