Husk meg
Brukernavn
Passord

Henry Johannessen

Bilde av Henry Johannessen
Posisjon Angrep
Alder 80 år (12.12.1924 - 01.03.2005)
Fødested Fredrikstad
Nasjonalitet NO Norge
Andre klubber Lisleby FK

Biografi


I FFK 1946-60

Henry Johannessen er vel så kjent for sine goalgetteregenskaper som han er for å ha takket nei til profftilbud fra Italia.

2. verdenskrig og den påfølgende idrettsstreiken førte naturlig nok til at FFK gjennomgikk et generasjonsskifte etter krigen. En rekke nye spillere kom inn, og én av disse var Lislebys Henry Johannessen.

Lille Henry vokste opp på Hassingen, og mens den organiserte fotballen lå nede under krigen, viste han på løkka at han var en tekniker av stor format. I fredsåret 1945 meldte han seg inn i Lisleby og briljerte i cupkampene mot Viking og Moss som de gulgrønne vant med henholdsvis 6-0 (i Stavanger) og 3-0. Allerede her spilte han med skjorten utenpå buksen og med strømpene i en ring rundt ankelen, noe som skulle bli hans varemerke karrieren igjennom.

Året etter meldte han overgang til FFK, og i løpet av vårkampene i 1946 ble flere av de nye spillerne testet. 22 år gamle Johannessen debuterte i åpningskampen borte mot Sarpsborg og scoret ett mål i den overbevisende 5-0-seieren. En annen spiller som debuterte for FFK dette året var den tidligere Gressvik-spilleren Willy ”Vinga” (eller Willy ”Spellær’n” alt etter hvem du spør) Olsen. Johannessen og Olsen ble snart makkere på venstre kant, Olsen som ving, Johannessen som indreløper, og samarbeidet skulle vise seg å bli både langvarig og særdeles fruktbart. Willy ”Vinga” debuterte mot Sprint 13. mai, og pressen meldte at han "gikk godt inn i laget, spilte med vanlig stor fart og bra samarbeid med Henry Johannessen".

Henry J. scorer mot Kvik Trondheim. Foto: FFK

Johannessen gjorde sine saker meget bra i sitt første år for sin nye klubb, og etter bare en måned i FFK ble han tatt ut på det norske prøvelandslaget mot laget til Royal Air Force, det britiske flyvåpen. Henry J. innfridde, og 28. juli 1946 fikk han sin debut på A-landslaget borte mot Luxembourg. Kampen ble spilt i Luxembourg siden FIFA-kongressen var lagt dit, og fotballpampene kunne se Norge spille en meget dårlig kamp og tape 2-3. Henry Johannessen  kom derimot bra fra sin debut og scoret ett av Norges mål på et godt skudd.

FFK tok sølv i NM i 1946 etter tap for Lyn i finalen, mens det året etter ble exit i kvartfinalen hjemme mot Skeid. I Østfoldserien var man i årene 1946/47 i gang med overgangen til Norgesserien, hvor de syv beste Østfoldlagene fra sommeren 1947 skulle utgjøre Norgesseriens Østfoldavdeling. FFK vant overgangsserien og ble Østfoldmestere 1946/47.

Henry Johannessen i duell med Lyns keeper Tom Blohm under
NM-finalen i 1946. Foto: ukjent

Henry Johannessen var nå fast på FFK-laget, og 26. juni 1947 fikk han sin andre landskamp. Norge slo Finland 2-1 i Helsingfors, og Johannessen scoret nok en gang ett av Norges mål. I slutten av juli var det norske landslaget på Island for første gang. Norge vant 4-2, men for Johannessen ble hjemreisen alt annet enn en gledelig opplevelse. Flyturen tilbake til Norge var meget ubehagelig og ble Henrys siste. Fra den dag nektet han plent å sette sine ben i et fly.

Sommeren 1948 ble den nye Hovedserien innledet, og med det innledet FFK sin andre gullalder. Det ble et nytt NM-sølv etter finaletap for Sarpsborg, men i serien gikk FFK helt til topps etter å ha slått Vålerengen 6-1 sammenlagt i dobbeltkamper i finalen.

Fra finalen mot Sarpsborg i 1948. Henry Johannessen sender ballen
forbi Sarpsborgs keeper John Olsen, men backen Olaf Johansen
redder på streken. Foto: FFK

I cupen i 1949 måtte FFK til slutt gi tapt i semifinalen etter omkamp mot Skeid. Henry Johannessen virket derimot lettet etter cuptapet.

- Kjekke og renhårige gutter å spille mot. Men er glad er det er over – kan ikke si annet.

Det ble ingen landskamper for Henry Johannessen i 1948 og 49, men i 1950 var han tilbake, bedre enn noen gang. FFK tok både NM-gull og seriesølv i 1950. Henry Johannessen storspilte i løpet av året og var en av NM-finalens beste spillere. Etter finalen ønsket landslagsledelsen å ha med Johannessen i troppen som skulle til Jugoslavia, men han takket nei. Aftenposten kunne melde at "Henry Johannessen konsekvent følger det prinsipp at han ikke setter sine ben i en flymaskin".
Dette prinsippet skulle skape store overskrifter året etter.

I juni 1951, kort tid før FFK tok sitt fjerde seriemesterskap, spilte Norge landskamp mot Nederland i Rotterdam. Henry Johannessen sto fortsatt fast på sitt prinsipp om ikke å fly og reiste nedover med tog.

65.000 tilskuere, hvorav 150 visstnok var nordmenn, fikk se Henry J. spille en kjempekamp. Norge vant sensasjonelt 3-2 etter to scoringer av Johannessen og ett av Spartas Odd Wang Sørensen. I følge pressen var Johannessen ”djevelsk elegant”. Det hører også med til historien at Åge Spydevold fikk sin landslagsdebut i denne kampen.

På tribunen satt det talentspeidere fra Italia. De var der først og fremst for å følge Ørn-Hortens Per Bredesen. Bredesen flyttet sørover året etter og fikk senere en stor karriere i støvellandet, men det var Henry Johannessens spill de fleste snakket om etter kampen.

Noen dager etter kampen ble det kjent at Fiorentina hadde gitt Johannessen et tilbud på 150.000 kroner samt 1000 kroner i ukelønn for hans tjenester – en uhørt sum da vi vet at en gjennomsnittlig arbeiderlønning i 1951 lå på ca 7000 kroner i året. Hovedpersonen selv satt allerede på toget hjem mens resten av den norske troppen slappet av i den nederlandske badebyen Nordvijk.

"Mens spillerne satt utenfor hotellet, dukket en mørkhudet herre opp og presenterte seg som Mr. Cassadei fra Italia”
, kunne Sandefjords Thorbjørn Svenssen senere fortelle i sin bok "Kaptein for Norge".
Italieneren lurte på om det var anledning til å treffe mr. Johnsen. Joda, svarte de andre og gikk og hentet redaktør for Sportmanden Thorvald Johnsen som var med for å dekke turen.

- No, no, no. Wrong man. Johnsen pronto
, ropte italieneren og viftet med armene.
"Omsider hadde det gått opp for oss at det var mr. Johannessen han mente, men Henry hadde altså reist sin vei."
 
Da det italienske tilbudet ble kjent i Norge, ble Fotballforbundet koblet inn, NFFs generalsekretær, sarpingen Asbjørn Halvorsen hevdet at Du får ikke en slik sjanse igjen. Pressen fulgte utviklingen dag for dag.

"Italiener i Fredrikstad med gunstig proff-tilbud til Henry Johannessen"
, lød en overskrift, mens FFK-spilleren kommenterte det hele med at det var "mye penger for en ung gutt".  

Men Henry Johannessen takket nei, å flytte til Italia kom ikke på tale. Den italienske klubben ga seg ikke og kom tilbake med et høynet bud, denne gangen på 180.000 kroner (ca. 10 millioner i dag). Johannessen var urokkelig. Han og hans forlovede Ingrid ønsket å bli i Fredrikstad.

- Hadde jeg bare meldt avbud til landskampen i Rotterdam, hadde jeg sluppet alt dette bråket, sa Henry J.
- Når jeg har lyst til å spille fotball gjør jeg det, føler jeg meg ikke opplagt, lar jeg være. Proffotballen, hvor det blir tvang å spille, passer ikke meg.

Flyskrekken gjorde sitt til at Johannessen valgte å avslå italienernes fremstøt, men språkproblemer og fremmede forhold fristet nok heller ikke.

- Hva skal jeg i det store utland å gjøre, som verken snakker engelsk eller tysk.

Mange forundret seg over avslaget. Sportmanden mente at Henry Johannessen var et problembarn som bare spilte fotball for moro skyld. Det er jo også noe å bli beskyldt for. Enden på visa ble i hvert fall at Henry Johannessen for alltid ble kjent som spilleren som takket nei til 180.000 kroner.

- Jæ likt`ente å fly
, bekreftet Johannessen til Fredriksstad Blad i 2003.

Skudd med hælen? Ingen sak for Henry J. Foto: FFK

Etter hvert roet saken seg, og livet falt tilbake til det normale. Og Henry Johannessen fortsatte å storspille og ikke minst score mål. Fra 1951 til 1959 spilte Johannessen syv seriefinaler og scoret ti finalemål. Fire av finalene ble vunnet, og totalt ble Henry Johannessen seriemester fem ganger med FFK i løpet av karrieren.

Noe som kanskje varmet nesten like mye som seriegullet var at man i løpet av kort tid slo både Sarpsborg og Sparta 3-0 på bortebane våren 1952. Henry Johannessen scoret to mål i begge kampene. Det ble tre landskamper dette året, og han var med i Norges landslagstropp til OL i Helsingfors sammen med Erik Holmberg, Bjørn Spydevold og Leif Pedersen.

Året etter nådde FFK for første gang på lenge verken serie- eller NM-finalen, men Henry Johannessen fortsatte å imponere med sitt blendende spill. I oktober spilte FFK vennskapskamp mot topplaget Frem København i den danske hovedstaden. Danskene var storfavoritter, men ble ydmyket etter alle kunstens regler og tapte 1-6 etter at Frank Eriksen og Henry Johannessen hadde laget tre mål hver.

- Det er utrolig at norsk fotball kan ha et så eminent lag som FFK
, hevdet Danmarks trener Leo Nilsen.

"Bedst var Henry Johannessen, der viste noget av det bedste forwardsspill der længe er sæt på Østerbro Stadion"
, mente Berlingske Tidende.

"Henry Johannessen værd alle 180.000 kroner"
, skrev Ekstra Bladet. Avisen fortsatte: 
"I samme sekund som Henry Johannessen dundret bolden i underkanten af overliggeren og i mål for FFKs sjette scoring, drønnet det over Østerbro Stadion. Tilskuerne trodde faktisk den norske forward hadde gjennembrudt lydmuren. Det viste seg imidlertid å være verdens hurtigste mann, den engelske squadronleader Neville Duke som under flyoppvisning over Kastrup avla Østerbro en visitt for å se hva denne Henry Johannessen egentlig var værd."

I 1954 fikk FFKs mye å hanskes med. En ting var at spilleren som muligens er tidenes FFKer, Bjørn Spydevold valgte å gå til Greåker. En annen var at Henry Johannessen seriøst vurderte en overgang til Østsiden IL. ØIL hadde tilbudt Johannessen en stilling som spillende trener. Tilbudet var på 1200 kroner per år, og Johannessen, som tre år tidligere hadde takket nei til 1000 kroner i ukelønn fra Fiorentina, var klar for oppgaven. NFF slo derimot fast at det ikke var tillatt å være lønnet spiller og trener i samme klubb, og enden på visa ble at Henry J. fortsatte i FFK.

Han holdt på å miste seriefinalen mot Skeid på Ullevål 27. juni 1954. Ekteparet Johannessen bodde på Sorgenfri, og bussen de skulle ta til byen hadde innstilt sin søndagsrute. FFK-laget måtte kjøre for å rekke kampen i Oslo, og kort tid etter fikk Birger Madsen en telefon fra fru Ingrid om at han måtte skaffe en drosje. Drosjen kom, for så å gå tom for bensin. Nok en gang ringte Ingrid Johannessen til Birger Madsen og opplyste om at sjåføren hadde begitt seg til fots til Nabbetorp fergested for å hente bensin.

- Gå til Nabbetorp fergested, og jeg skal sørge for at en drosje venter på dere
, sa Madsen. Ekteparet misset den første fergen, og måtte vente på passerende tog på Lahellemoen, men kom seg til slutt til Stadion.

- I dag taper vi. Alt har gått gæ’ærnt siden vi sto opp
, sa Henry J.

Neisåmen, FFK vant 2-1 og tok sitt sjette seriemesterskap.

Landslaget som tapte 0-1 for Romania i Oslo 12. juni 1955. Bak fra venstre: Harald Hennum, Ove Ødegaard, Arne Kotte, Thorbjørn Svenssen, Henry J., Harry Kure. Foran: Arne Legernes, Arne Bakker, Willy Aronsen, Harry Boye Karlsen, Svein Bergersen. Dette var Henrys nest siste A-landskamp.

Årene 1955 og 1956 ga ”kun” to sølvmedaljer i serien, men i 1957 var FFK tilbake som Norges suverent beste lag. Med en ny, ung trio i radarparet Per ”Snæbbus” Kristoffersen og Bjørn Borgen og forsvarsspilleren Roar ”Pontus” Johansen, vant laget både serie og cup. I 4-0-seieren over Sandefjord i NM-finalen scoret Henry Johannessen ett mål, mens han og ”Snæbbus” sørget for tre hver da Odd ble slått 6-1 i seriefinalen.

Dobbeltriumfen i 1957 ble Johannessens siste. Han var fortsatt en viktig spiller for FFK, men i 1960, året etter at FFK hadde tapt seriefinalen mot Lillestrøm, valgte han å takke for seg. Han spilte sin siste kamp i FFK-trøya høsten 1960, mot Aarhus i Europacupen.

Etter at han la opp hadde Henry Johannessen en lang karriere som trener for FFKs aldersbestemte lag.

Som forward hadde Henry Johannessen en helt spesiell evne til å finne nettmaskene. På 138 seriekamper scoret han 96 mål, noe som tilsvarer 0,7 mål per kamp.

Henry Johannessen var en helt spesiell type. Han fremhevet sjeldent seg selv, og var en stille og beskjeden kar. Johannessen var en tekniker av rang, og det fortelles en historie om at han i en landskamp dempet ballen med hodet og smelte umiddelbart til på direkten med venstrebenet. Ballen føk i mål uten å ha vært i berøring med bakken. Dommeren annullerte målet med den begrunnelse at det var umulig å score et slikt mål uten å ha gjort noe ulovlig.

Flyskrekken gjorde at han stoppet på 14 landskamper, men det er liten tvil om at han ville fått gullklokka om han hadde trosset skrekken og blitt med på landslagets borteturer. Sin siste landskamp spilte Henry J. da Norge tapte 1-3 for Finland i Helsingfors 14. august 1955.

Sin yrkeskarriere tilbrakte Henry Johannessen på Seiersborg Tekstil. Han døde 1. mars 2005.

Henry Johannessens meritter:
14 A-landskamper (1947-55)
OL-deltager 1952
7 landslagsmål
1 B-landskamp (1955)
1 europacupkamp (1960)
Norgesmester 1950, 57
Cupfinalist 1946, 48, 54
1 cupfinalemål
Seriemester 1948/49, 50/51, 51/52, 53/54, 56/57
Seriefinalist 1949/50, 54/55, 55/56, 58/59
10 seriefinalemål
138 eliteseriekamper (1946-60)
96 eliteseriemål (1946-60)

Les mer om Henry Johannessen:
NFF
Wikipedia

Fem FFK-veteraner samlet til klubbens 100-årsjubileum i april 2003. Fra venstre: Odd Aas, Henry Johannessen, Odd Karlsen, Odd Andersen og Per Spydevold. Foto: Trond Thorvaldsen

Oppdatert: 11. juni 2009

Copyright © ffksupporter.net 2003-2012 | Kontakt oss på support@ffksupporter.net | Tips oss!

Ansvarlig redaktør: Øystein Holt, ffksupporter.net