De har selv valgt å bosette seg i dette øde landskapet, men de klager alltid over hvor mye bedre stilte vi lenger sør har det. Til og med det dårlige været har vi skylden for. Det er neppe vår skyld at de har en sommer som er kortere enn lunta til Ivar Morten Nordmark. Og i likhet med at de ler av oss når vi ikke takler vinterføre like godt som de som har snø hele året, så ler vi av dem om sommeren. Det skal ikke mer til en noen få plussgrader i været før disse sommerhungrige kjeftesmellene av noen nordlendinger villig kaster klærne og stuper uti vannet, og kommer opp igjen like fort, blåfrosne som få. Og det hele blir selvsagt viet stor oppmerksomhet i TV-nyhetene, slik at vi sørpå kan more oss litt på en, i våre øyne heller lunken, kveld i juni med 25 grader både i luften og det våte element.

Jeg har så vidt vært inne på Normark, denne genmodifiserte blandingen av en kongepuddel rent utseendemessig og en papegøye hva taletrang angår. Hans uttalelser er som regel for blod å regne for medias journalistvampyrer på jakt etter føde. Ikke fordi han sier så veldig mye konstruktivt, men fordi hans uttalelser forsterker det inntrykket vi allerede har av de værbitte nordlendingene.

Ryktene om talentutviklingen til Tromsø er viden kjent, men er det egentlig noe å skryte av å hoste opp noen talenter når de har, sammen med Glimt, nesten et areal på størrelse med selvtilliten til Normark å hente talenter fra? Riktignok bor det ikke så mange der, ettersom det meste av arealet er dekket av is eller sultne reinsdyr med sine følgesvenner, samene, på slep...

De har ikke all verden å være stolte av dere oppe, og det er vel også derfor de på død og liv vil ha et OL for å ha noe å briefe med når de kommer sørover og ser hvor flott vi har det her nede. Vi kan jo gå ubekymret rundt omkring i byens gater vel vitende om at det ikke står en isbjørn rundt neste hjørne som venter utålmodig på at middagen skal runde det samme hjørne. I våre gater om sommeren ruller det gjerne kabrioleter, mens det i Tromsø om sommeren fortsatt kjøres snøscootere, hvor sjåførene er mer innpakket enn folkene som jobber på fryselageret til Stabburet. 

Det eneste de er stolte av er ei kirke som ser ut som et trekantet trekkspill og midnattssola. Undertegnede tilbrakte ett år oppe i det fjerne nord, og alt jeg kan si om denne oppskrytte midnattssola var at det var klin umulig å få sove om nettene. Ei heller tror jeg tromsøværingene selv er så begeistret for sola heller, da samtlige trekker innendørs som sild i tønne til rorbua hver kveld på jakt etter gode vitser og dårlig Mack-øl.

Fotballaget har heller ikke gitt dem så mye å juble de siste årene, selv om de med unntak av et år har vært solide travere i den øverste divisjonen, noe som kan forklare hvorfor logoen til klubben minner mer om noe travhestene får rundt halsen på Bjerkebanen enn fotballklubb...