Null kamper er spilt og den alfabetiske rekkefølgen av lagene gjør at Brann troner øverst. Men mens det blir vår og skogen blir brannfarlig og grønn, slokner som regel Brann og Bergen blir fargeløst etter noen få serierunder, tradisjonen tro.

Det eneste jeg kan forbinde bergensere med gull må være gullfisker, for akkurat som gullfiskene lever de i sin egen verden. Gullfiskene tror sin egen bolle er verdens navle, og at verden utenfor ikke er mye å skryte av. Den samme tro har bergenserne. De er alle samlet i den samme bollen kalt Bergen, dog, jeg vil tro at Bergen er om mulig enda bløtere. Men som alltid, ingen regel uten unntak. Det finnes bergensere som har kommet lengre i livet. Som Onkel reisende Mac i Fraglene har Hans-Wilhelm Steinfeld kommet seg ut i verden, og blir isteden beskuet av alle igjennom ei TV-kasse i de tusen hjem.

Nye dører åpner seg for Hulsker på Hotel Cæsar?

På samme måte som en bergenser ikke passer inn hos den øvrige befolkning, vil jeg tro at det også fungerer motsatt. En nordmann boende i Bergen er vel omtrent som å sette en pingvin i Sahara. Den vil ikke føle seg hjemme. Dermed er det jo litt rart at Brann ønsker seg Iversen. Riktignok ville Iversen til en utenlandsk klubb, men likevel…

En annen spiss, Bernt Hulsker, har også forlatt årets seriemester. Og skulle ikke AIK passe for deg og dine skuespillerferdigheter, så er ikke veien lang til Dramaten, Stockholms teaterscene, der du kan utfolde deg med svalestup og spisse albuer. Kanskje du også får med din gamle lagkamerat Knut Anders Fostervold. Hvem kan vel glemme episoden 18. september 1999 på Nadderud som ville vært en hver såpeoperascene verdig? Hvem vet, om noen år blir kanskje Hulsker å finne på Hotel Cæsar? Og ettersom han visstnok er følsom ovenfor lys, så glir han vel rett inn i rollen som Åge Nygaard, med lapp på begge øynene?

Vi trenger i hvert fall ikke juks og fanteri for å få straffe denne sesongen. Med en nyoperert Brian West som vil smyge seg igjennom en hvilken som helst forsvarsmur som en trojansk hest med solide hestekrefter vil forsvaret til motstanderne fremstå som et gammelt pakkesel, de har ikke andre valg enn å stoppe han med ulovlige midler.

Pengegaloppen fortsetter, hvem bryter?

Pengene strømmer inn i norsk fotball, fotballstadioner dukker opp som paddehatter rundt omkring vårt langstrakte land og flere og flere profiler blir å finne i Tippeligaen. Tiden er forbi da Rosenborg kunne støvsuge markedet for talenter og dermed bevare sin unike posisjon. Budsjettene økes, det samme gjør forventningene. Vår egen klubb har lagt budsjettet sitt på et moderat nivå, TV-avtalen til tross. Det gjenstår å se om det lønner seg å satse hardt samtidig med alle andre lag, eller om det er mer lønnsomt i lengden å ha is i magen og heller se an situasjonen og hvordan den utvikler seg.

Det ser i hvert fall ut som det igjen har kommet lys i Ona Fyr, Ingebrigt Steen Jensen og Stabæk. Kanskje dem er litt mer ydmyke og realistiske denne gangen? Jeg finner det i hvert fall ironisk at Mr. Stabæk i 2003 ga ut boka Ona Fyr med undertittelen ” …for deg som vil lykkes sammen med andre”. Det ser ut som Ona Fyr sloknet og drømmene grunnstøtte en gang i fjor.

I den sørlige delen av landet sitter det en manager med store drømmer. Voldtatt med selvbruningskrem, med et digert sydlandsk glis og nok olje i håret til å avblåse oljekrisen noen år, sitter Erik Solér og har våte drømmer om sitt Start. Sommeren blir tørr på Sørlandet i år, veldig tørr.

Det blir spennende å se om Start klarer å beholde flyten også denne sesongen, det kan jo bli vanskelig med Tom Nordlie som ballast. Skuta sank i hvert fall mer og mer på slutten av sesongen i fjor.